Damene kommer

Siden 2003 har antallet kvinnelige styremedlemmer i norske ASA-er økt fra 7 til 40 prosent. Det er en oppsiktsvekkende høy vekst.  Tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) i regjeringen Bondevik fikk både partifeller og regjeringskolleger til å sette kaffe og urtete i halsen da han gjennom et stort oppslag i VG lanserte loven om minst 40 prosent kvinneandel i ASAenes styrer.
    Bildet av Gabrielsen omkranset av alle damer som kunne krype og gå i Næringsdepartementet den dagen, ble startskuddet for innføring av kjønnskvotering på toppen i norsk næringsliv. Frustrasjonen var stor i hele den norske partifloraen. Gabrielsens kolleger i Høyre ble tatt på sengen. Der i gården har kjønnskvotering aldri stått høyt i kurs. Og i SV og Arbeiderpartiet var de nok både misunnelige og irriterte over at det var en gammel bedehusmann fra Høyre som klarte det deres utallige kvinnepolitiske utvalg aldri hadde vært i nærheten av å få gjennomslag for i egne rekker.

resultatet av gabrielsens politiske stunt har ført til at kvinnene nå er på full fart inn i norske styrerom. Akkurat som vi vil huske Krf-leder Dagfinn Høybråten for røykeloven, vil vi huske Ansgar Gabrielsen for loven om kjønnsfordeling i norske styrerom. I dag er det kun et fåtall av de norske ASA-ene som ikke kan skilte med 40 prosent damer i styrene sine – og det er flaut å være på den listen.
    Uansett hva man mener om prinsippet, så viser resultatet av Gabrielsen-loven at kjønnskvotering virker. Som da røykeloven ble innført, var motstanden sterk, og fortsatt mener mange at kvotering er feil virkemiddel for å få flere kvinner inn i sentrale posisjoner i samfunnet. Vel, svenskene er nå så desperate etter mer feminine styrerom at den borgerlige regjeringen  nå vurderer å ta «en Ansgar» dersom ikke næringslivet skjerper seg.
    Så betyr det at vi er kommet nærmere full likestilling? Nærmere, ja. Men fortsatt gjenstår mye før vi kan konstatere full likestilling i norsk arbeids- og næringsliv. Ser vi på antall styreledere i norske ASA-er, går ikke utviklingen like fort – damene sitter øverst ved bordet i kun 7 prosent av styrene. Og når det gjelder kvinnerepresentasjonen i ordinære aksjeselskap (AS), utgjør kvinnene fortsatt et skrikende mindretall.

i denne utgaven av Mandag Morgen viser vår ferske undersøkelse at kjønn spiller en vesentlig rolle når folk flest skal vurdere lederegenskaper. 21 prosent av de spurte sier rett ut at de foretrekker å ha en mann til sjef. Men for 7 av 10 har ikke kjønn noen betydning for om man er fornøyd med sjefen sin eller ikke.
    Vår ønskedrøm er at når dagens studiner etter hvert inntar arbeidslivet, så vil de invadere toppledelsen i norske bedrifter, okkupere styrerommene og kreve både høyere lønn og fete lederbonuser, akkurat som gutta.
    Vi får bare håpe at de aldri vil kuppe førstehoppet fra andre i Holmenkollen. Noen kvinnelige verdier kan de gjerne ta med seg på jobben. 

 

• Skriv ut/PDF
• Del artikkel
• Kommentarer

Mandag Morgen (redaksjon@mandagmorgen.no)